Tidligere kunne vi ikke se havet bortsett fra over tretoppene. Og vi hadde kun et lite vindu mot fjorden... Dette vinduet fant vi på miljøstasjonen, trehvitt, 3-lags glass. Det ytterste laget har 24 små ruter som vi har hatt ute, stiftet og kittet på nytt. Og malt.
Hyttelivet i skogen er fantastisk. Enkelt. Primitivt. Og det passer oss fint. Vi fikk en påskegjest også, min brunøyde lillebror kom og var med oss fra onsdag til langfredag. Deilig vær hadde vi, og aldri har jeg opplevd sånn kulde der ute. Bekken vår frøs, men de siste to dagene fikk vi endelig deilig vann derfra og slapp å gå så langt etter vann. I dag tidlig hadde vannet laget denne fine isformasjonen. Det ser jo ut som det renner på bildet, men det tok noen timer før det var igang igjen...
Utedoen vår fungerte supert. Første gang med skikkelig deilig utedo. (Det blir jo enda bedre når våtserviettene ikke fryser til is..., og vaskevannet ikke fryser i mugga.) Takpapp og maling kommer. Det samme gjør handtre på terrassegelenderet, og nytt tak (som du ser) på hytta. Ettersom husboden har kjøpt rødt tak blir nok hytta ikke rød lenger etter neste malerunde... Bildet er tatt ut gjennom terrassedøra, som gjør at det ser ut som om det er lys lenger inn i skogen...Ingen naboer den veien! Der er det bare hjorten som holder til.
Vi kjøpte persienner til stua og kjøkkenet etter første natta, for det ble så månelyst, og så steg sola opp midt i fjeset - litt for tidlig. Husbonden elsker jo å ha det sånn, men jeg sover ikke så bra da...
Det er jo nødløsningen å sove sånn på sofaen (som vi forøvrig har bygd av en gammel arvet 70-tallssovesofa og diverse materialer vi hadde liggende utenfor...), for vi har jo en fin hems også. Men det var rett og slett litt for kaldt for oss (iallefall for oss jentene) å sove der oppe - for vi har ikke fått isolert ennå....Det kommer, det kommer og da blir det enda bedre (det støver jo sånn med alt sengetøyet i stua når vi må ta det frem og tilbake hver kveld og morgen). Og enda gøyere (det er jo så kjekt med alle på rekke og rad). Jentene fikk soveplass i gangen denne gangen - èn på utsiden og èn på innsiden av stigen - og det var stas, men trangt. Gjesten måtte rett og slett sove med lue og superundertøy oppe på hemsen, med tre dyner og ullteppe - han har nettopp vært på snøhuletur, så vi tenkte det måtte gå fint... Den som ikke merket noen forskjell fra det vanlige nattelivet var hunden. Han hadde nemlig fått med seg dunputa si, og hadde det helt topp...
Og - ja - gassovnen fungerte helt fantastisk! På et blunk ble det varmt og deilig - måtte bare være litt nøye med utlufting innimellom. Kombiskapet forsøker å gjemme seg bak hjørneskapet. Ser at dette bildet er fra før vi fikk hengt opp forskjellig, og før jeg fant ei blå tretønne på hemsen som kunne fungere som søppelbøtte. Det formes etterhvert, og endelig kan vi kose oss med det underveis. Påskebakst ble det også, med lillesøster og store tantejenteungen. (Den strore hytta noen minutter herfra huset ti familiære, og særlig ungene fartet fram og tilbake.) Aniskringler...Idyll på det lille koselige kjøkkenet. Det ble også perlet endel denne påska... Et lite glimt kan du se i vinduskarmen her...
Gleder oss til helgene som kommer nå når vi bare kan pakke sekken og ta en tur til vårt eget lille paradis. Til og med mat venter i skapene, kringler i fryseren... Og det skal bli grønnere og varmere... Herlig!
