På tide

å skrive igjen. Til de vidunderlige menneskene som fortsatt etter år med stillstand spør om nytt på bloggen... Jeg er kanskje i siget. Vi får se...

Inntil videre; 2014 og 2015 var vel stort sett gode år. Barna er blitt større. Enn meg. I allefall den eldste. Større føtter enn meg også. Heldigvis. Nå vet jeg igjen hvor skoene mine befinner seg og slipper å lete rundt omkring i hagen... Det varer i allefall i noen år fremover.
Voffsen er historie. Det skjedde på samme tid som vi fant Pus i garasjen, selv om det var nokså tilfeldig. Pus er allerede 2 år. Og nå passer vi Rafiki, en med krøller som kan bjeffe og lette på foten... Han kom 2. juledag og ble værende, så nå er vi 6 stk som deler hjem.

Huset vårt har fått nye bad. Og nytt vaskerom. Med garderobe og danseplass. Ja, og så flyttet vi voksne ned i kjelleren. Det betyr større areal oppe for de yngre. Fikk tak i en enorm, brukt, sofa som vi alle samles i -siden vi også har fått større stue. Så vi har jobbet endel her hjemme disse årene også. Nå står kjøkkenet for tur, i tillegg til påbygg i 2. etasje. Våren i år har gjort det mulig å fikse taket på nybygget fra 1962. Snart i mål. Er ganske så lei innimellom, men det blir bra å snart sette punktum for bygg og flikk. For en stund. Sommer kommer.

Ellers er det fantastisk å være i hagen. Er nok et hagemenneske. Det gir ro og glede å ligge å grave i jorda og plante og ordne. Etter mange timers hageprosjekt gjennom de siste årene er det deilig å nyte utelivet når sommeren er her for godt. Absolutt mye igjen å gjøre med er så gammelt tun, men nå kan vi faktisk gå over hele eiendommen, både ute og inne i huset- til og med uten sko.

Nå ønsker jeg meg en sykkel slik at jeg kan få syklet rundt omkring med ungene. Og så skulle jeg gjerne ha vunnet i Lotto slik at jeg kunne vært husmor og ellers gjort diverse frivillig arbeid. Drevet en kafé. Men nå er ikke livet slik. I morgen er det tidlig opp -og jobb fra åtte... På tide å sove.